TEST DEG SELV side 24

Lovtekster inneholder ofte vage og generelle ord og uttrykk som ikke har et klart og avgrenset meningsinnhold. Tolking av lovtekster er behandlet i læreboka på side 17. Ord som «skog», «bolig», «formuesgjenstand», «skip» osv., trenger ofte en nærmere avgrensning. Det er spesielt viktig med grundig tolking når vage ord og uttrykk forekommer i straffebestemmelser fordi tolkingen ofte er avgjørende for om noen skal straffes eller frifinnes. Det er også viktig å avklare forståelsen av ord og uttrykk når de forekommer i lovtekster som griper inn i dine rettigheter og plikter i forhold til offentlige myndigheter.

Utvidet tolking betyr å legge mer meningsinnhold i et ord eller uttrykk, enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for. Eksempler kan være at ordet sykkel også omfatter elektriske sykler, at pattedyr også omfatter mennesker, at ekteskap også omfatter personer av samme kjønn eller at motorvogn omfatter gressklipper. Det er viktig å være oppmerksom på at ord og uttrykk kan bli tolket forskjellig i ulike lover.

Innskrenket tolking betyr å legge mindre meningsinnhold i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir dekning for. Når katt blir tolket som «katt - unntatt innekatter», blir katt tolket innskrenket. Innskrenket tolking er det motsatte av utvidet tolking.

En annen årsak til innskrenket tolking ligger i lovens fragmentariske karakter. Det står for eksempel ett sted i loven at diskriminering er forbudt (likestillings- og diskrimineringsloven § 6), mens det et annet sted står at diskriminering likevel er lovlig i noen tilfeller (§ 9). Forbudet i § 6 må derfor tolkes innskrenkende i forhold til § 9.

Analogisk tolking er å tolke ord og uttrykk tilsvarende på et annet område enn det lovteksten sier. Hvis regler for ektefeller blir brukt for samboere, sier vi at reglene for ektefeller blir brukt analogisk for samboere. Det er nok en glidende overgang mellom utvidet og analogisk tolking, men den prinsipielle forskjellen er at ved utvidet tolking er man innenfor ordlydens ramme. Ved analogisk tolking er man utenfor.

Likhetsprinsippet blir fremhevet som begrunnelse for analogisk tolking der man ikke finner en helt treffende lovtekst, men at tilfellet har så mange likhetstrekk med et lovregulert område at begge tilfeller bør løses likt. I Passbåtdommen (RT-1973-433) ble passbåt tolket som «skip». Noen vil hevde at man er utenfor ordlyden og bruker reglene om skip analogisk for passbåter. Andre vil hevde at man er innenfor ordlydens ytre ramme og at ordet skip ble tolket utvidet. Tilsvarende resonnement kan man bruke for ordet «fører» i vegtrafikkloven § 22. Ved for eksempel øvingskjøring kan læreren som sitter i passasjersetet blir vurdert som fører, selv om han eller hun ikke sitter bak rattet og styrer bilen.

Med antitetisk tolking menes motsatt tolking. Det vil si at tilfeller som faller utenfor ordlyden, løses motsatt av det lovteksten gir anvisning på. Dette er nok det tolkingsresultat som er vanskeligst å gi en god begrunnelse for. Et ofte brukt eksempel er vergemålsloven § 2 som bestemmer at den som er under 18 år er umyndig. Antitetisk blir dette tolket som at personer som har fylt 18 år, er myndige.

Et av de mest kjente eksemplene er tolkingen av avtaleloven § 11(1) som sier at en avtale ikke er bindende for en fullmaktsgiver hvis hans eller hennes fullmektig har inngått en avtale i strid med de instrukser han fikk og motparten forsto eller burde forstått (ond tro) at instruksene ble brutt. Antitetisk tolket betyr det at fullmaktsgiveren blir bundet til avtalen hvis motparten ikke kjente til instruksbruddet (god tro).

En rettskollisjon foreligger når to eller flere regler gir forskjellig resultat for samme rettsspørsmål. Et eksempel kan hentes fra bilansvarsloven § 7(4). Den bestemte tidligere at en passasjer ikke kunne få erstatning for skade som han eller hun ble påført etter et uhell når passasjeren forsto eller burde forstått at føreren var påvirket av alkohol. En annen regel sa at Norge gjennom EØS-avtalen var bundet av reglene i EU som sa at det bare var den alkoholpåvirkede føreren som ikke fikk erstatning. Passasjerer hadde rett til erstatning. Det var kollisjon mellom norsk rett og EU-retten på dette området. Spørsmålet ble løst etter en Høyesterettsdom i plenum. Norsk rett måtte underordne seg EU-retten, og regelen i bilansvarsloven § 7 ble endret slik at passasjerer får rett til erstatning selv om føreren var beruset.

Når to eller flere rettsregler tilsynelatende gir forskjellig resultat for samme rettsspørsmål, må man første harmonisere så mye som mulig ved å tolke så innskrenkende at reglene ikke lenger kolliderer. Hvis dette ikke lar seg gjøre, må vi ha vikepliktsregler. Lov av høyere rang går foran lov av lavere rang. For eksempel går lovtekst vedtatt av Stortinget foran forskrifter (trinnhøyde-prinsippet). Spesialregler går foran generelle regler (spesialregelprinsippet), og nye lover går foran gamle lover (lex posterior).